Oversatt av Per Johannes Lukkari til norsk. En lykkens mann hadde stor suksess på Nationaltheateret og er nå utgitt som bok både på norsk og samisk.
En lykkens mann hadde urpremiere på Nationaltheateret 29.september 2007.
En lykkens mann av Rauni Magga Lukkari er en av fem tekster som ble plukket ut av Norsk Dramatikkfestivals jury til å bli produsert under Samtidsfestivalen i 2007, og den eneste som ble framført både på Nationaltheateret og Det Norske Teatret. Når lykkens mann mister sin mor er han blitt 60 år gammel. Endelig er han ved ett punkt i livet der han kan fundere over sitt eget liv i fred. Lykkens mann ble født på finsk side av Tanadalen, men det hindret han ikke i å leve som andre i Tanadalen, heller ikke det at han ble kastrert. Han gjorde alle de tingene som andre unge menn gjorde.
På sine eldre dager gjorde han stort sett som alle andre da også. Som mange andre hadde han en kjæreste, som han også fikk barn med. Verre var det at hans mor ikke godkjente hans elskede og langt mindre barnet de fikk. På grunn av moren motvilje endte han opp som gammel ungkar. Dette var det ingenting han kunne gjøre noe med. Han kunne ikke like godt forlate sine foreldre for å gifte seg. Noe sånt kunne han ikke leve med. Som yngste sønn i huset var det hans plikt og ansvar å ta vare på foreldre, gård og grunn i deres alderdom.Eldreomsorgen var jo ikke kommet så langt.
Lykkens mann spør seg selv om hvorfor dette skjedde med akkurat han; ble han kastrert på grunn av at hans mor giftet med en finsk borger og at hun ikke stolte på at hun kom til å bli tatt vare på i sin alderdom i fremmet land, selv om hun riktignok var blitt lovet en gravplass i hjemlandet. Tradisjonen tro i Tanadalen føyet lykkens mann sine foreldre og spesielt sin mor. Det hendte at han undret på avgjørelser, men han tvilte aldri på mor og far.